Klage #27: Trynefaktor, kvinnlige lærere og annet faenskap i norsk skole.

Skole

Vet du hva? Ikke mange nok voksene klager over hvor jævlig skole er. Vi hører «kidza» klage, men vi voksene anerkjenner aldri hvor teit mye i skolen egentlig er. Jeg tror hoved grunnen er at når man blir voksen så mener man at kunnskap er bra og skole er veien til kunnskap. Det er greit, men man kan da anerkjenne til «kidza» at dette er en smertens vei! Så kjære barn og unge som kanskje finner dette blogg innlegget. Skole er teit men bli på skolen. Iallfall hvis du ikke har en bedre, ikke kriminell alternativ.

Et av problemene ved at jeg skriver dette innlegget er at jeg har ikke gått på obligatorisk skole siden diverse forandringer. Skolen har jo gått igjennom mange forandringer siden jeg gikk der. Men noe sier meg at selv om mye har forandret seg så forblir det meste det samme. Jeg vil derfor nå klage over Norsk skole og dele noen erfaringer fra min tid der både som elev og som lærer vikar.

Trynefaktor

Untitled-1

Norsk skole har høy trynefaktor. Hvis en lærer likte deg fikk du gode karakterer men hvis læreren ikke likte deg så fikk du dårlig karakterer. Husker godt engang på videregående. Vi skulle skrive en tekst om filmen Mississippi Burning i engelsk og jeg var ikke så intressert i å skrive den teksten av en eller annen grunn. Så jeg bestemte meg for å gjøre et eksperiment. Jeg bestemte meg for første (og siste gang) å jukse.

Jeg gikk derfor på Internett (its the future u nø?) og fant en side hvor noen andre hadde skrevet samme oppgaven. «Flaks», tenkte jeg mens jeg copy-pasted oppgaven inn i et tekst dokument. Ifølge nettsiden hadde oppgaven fått karakter 6. For å ikke gjøre det for tydelig, omskrev jeg intro og konklusjon med mine egne ord. Tror også jeg omskrev noen settninger her og der inne i teksten. Summen var at 80% av teksten forble det samme, men man skulle ikke kunne finne igjen teksten på nett bare ved å lese begynnelse og slutt.

En uke gikk og vi fikk tilbake oppgaven. Jeg fikk karakteren 3 til 2 av engelsk læreren. «For mange skrivefeil» var beskjeden jeg fikk. Kjente jeg fikk en bitter latterkrampe. Her hadde jeg jukset og det hjalp ikke. Samme karakter fikk jeg likevel i fleisen. Jeg lærte mye på skolen den dagen, men ikke hva som var intendert.

Lærere evaluerer tekster og oppgaver på samme måte som en anmelder i en avis. Det går på skjønn og det går på subjektiv syn. Dette påvirker utfallet av karakterer mer enn det burde. Når jeg ser på mine karakterer fra ungdomskole og videregående ser jeg at der hvor lærere likte meg fikk jeg 1 til 2 poeng bedre enn hvis læreren ikke likte meg. En annen faktor som ser ut til å spille en rolle var kjønnet på læreren.

Kvinnelige lærere

Scumbag teacher meme

Det verste ved Norsk skolevesen er nok kvinnelige lærere. De fleste av dem har unaturlig høye forventninger til sine elever, de er pedantiske og noen av dem ser ut til å ikke like gutter så mye heller. Et annet problem er at det er kvinnelige lærere som er normen på de fleste skoler og flere kommer.

Den første læreren jeg hadde på barneskolen var en kvinnelig humanist-ateist lærerinne med mye sinne i seg. Kan ikke si det for sikkert, men noe sier meg at hun var av feminist typen også. På konferansetimene sa hun at hun vurderte å sende meg på «spesial skole» fordi jeg snakket for mye i timen. Altså ikke fordi jeg var voldelig eller fikk dårlig karakterer, men fordi jeg hadde litt mark i ræva. Jeg husker jeg gråt da jeg hørte det. Det var en av de mange ego knusende erfaringene jeg skulle få.

Jeg har vel strengt tatt ikke gått overrens med noen kvinnelige lærere noen gang. Det var ei jeg likte godt på vgs. Hun var norsk lærer og litt gutte-jente, men hun forsvant etter et halvt år fordi hun ble gravid. Men de fleste andre jeg husker var ofte alt for strenge og gav meg alltid 1 til 2 karakterer lavere enn mannlige lærere.

Et eksempel på dette var på vgs. Andre året fikk jeg en mannlig lærer i Norsk. Han var myk ungkar som var veldig glad i moren sin. Så det gikk ikke på feminin/maskulin spektret. Han gav meg 3 i nynorsk, 4 i bokmål og 5 i Norsk muntlig. 3. året var det russetid, og siden jeg ikke likte meg så veldig i den klassen spurte jeg om å bli overført til en annen klasse, hvor de fleste av vennene mine var. Det fikk jeg lov til. Men da fikk jeg en kvinnelig, humanist-ateist (fant det ut i ettertiden da hun skrev en surgmaget innlegg i en lokal avis utifra sine sekulære «verdier») som sikkert var både feminist og andre -ismer. Karakterene ble da også slik. Jeg fikk 2 i NyNorsk, 3 i bokmål og 3 eller 4 i muntelig. Hun sa jeg lå ann til styrk i Ny Norsk men hun var «snill» og satt meg ned en karakter i muntelig i stedet. Takk for det.

Så kom examen og eg skreiv nu nynorskan kvisleis eg pleide da. Eg hadde føljande norm. Eg skræiv for det meste bokmål med «eg» og «kva» og nærr eg vartu ferdiga gjekk eg imellom tekstu med ordbukja på nokon ord, men gadd ikkje å gjøre noko meir enn kva eg følte var behov. Eg trudde jo, slik min kvinnlige lærar sa, at eg lå ann tel styrkji og varte nervøse kor karakter eg ville få i spynorsk. Eg fikk karakteren 3!

Ser du mønsteret jeg prøver å peke ut her? Jeg har uendelig med lignede eksempler. Jeg fikk 4 og bedre av mannlige lærere, mens jeg fikk for det meste 3 av kvinnelige. Jeg tror at en av grunnene til at jeg fikk så ofte dårligere karakterer av kvinnelige lærere var at jeg ikke lo høyt nok når de tok sine «kvinner er bedre enn menn» vitser som kom engang i mellom.

La meg bare oppsummere med hva som ble sagt på 2 konferansetimer på ungdomskolen. Vi hadde to lærere med hoved ansvar for oss. En mannlig og en kvinnelig. Da jeg var på konferanse time med den kvinnlige sa hun håpløst: «Hva skal det bli av deg Andy?«, mens den mannlige avsluttet timen med «Det blir nok noe av deg også Andy«.

Karakterer

Hvis jeg får lov å stille et dumt spørsmål; Hvorfor har vi egentlig karakterer? Det finnes sikkert mange spennende faglige begrunnelser for dette, men la meg si mitt syn på karakterer: Det er for å veie elever på et lett måte for lærere og for at man skal kunne få elever ut på rett rulleblad. Vi vill ikke ha leger som ikke fikk topp karakter i Norsk, men vi trenger mange burger flippere på MacDonalds som ikke har noen sterk mening om Ibsens Vildanden mens de friterer chipsen.

Karakterer er teit, spør du meg. Det er et abstrakt tall som skal på en eller annen måte summere opp kunnskapen en elev har på et område. Faktorer som dags form og lærers humør når de evaluerer prosjektet er uvesentlig. Hva elever husker 1 år etter endt eksemen er heller ikke evaluert. Men elevene blir veid, slik at dører kan åpnes og lukkes for dem etter hva systemet ønsker.

La meg dele to historier om et skole lys og meg. Hun var skoleflink og jeg var… meg. Hun hadde havnet i lokal avisen engang fordi hun hadde lest alle bøkene i biblioteket på sin ungdomskole og hun fikk topp karakterer i alle fag. En dag satt jeg og noen kamerater i kantinen på skolen og snakket om denne jenta. «Hun klarer ikke å åpne dører«, sa en av dem. «Hva mener du?«, spurte jeg. «Engang kjørte jeg bil med henne, og hun klarte ikke å åpne bildøren. Vi måtte åpne den for henne.» Jeg noterte den lille historien bak øret og arkiverte den for fremtidig blogg. Nå har du fått høre den også.

Jeg hadde bare et fag med denne jenta. Det var tysk, og hun satt med to andre skolelys (ei av dem ble lege), mens jeg satt bakerst i klassen og slo i hjel tid. Mot slutten av tysk året sa den mannlige læreren «Det har hent at jeg har satt opp elever både 1 og 2 karakterer for sitt muntlig bidrag i klassen.» Skolelyset snudde seg mot meg og smilte. Hun tenkte sikkert «Dette gjelder oss. Fordi vi er jo begge muntlige i timen.» Jeg smilte til henne høflig. Hun forsto sikkert ikke at skole var laget for henne og ikke for meg.

Jeg fikk 2 i tysk («Ich habe zwei im Deutch gegeben«). Hva hun fikk, vet jeg ikke, men vil nok tippe 5 eller 6. I alder av 18 år hadde jeg lært noe for lengst som aldri vil bli satt karakter på; Systemer tjener noen og andre ikke. Men i det minste kan jeg åpne bildører.

Summa Sumarium

Ugh!
Jeg hadde en venn på ungdomskolen. Veldig alright kar, men det sto «taper» i pannen hans. Hvis du ikke klarer å åpne bildører bør jeg kanskje forklare deg at det ikke faktisk sto «taper» i pannen hans. Det var min måte å kreativt si at vi alle viste at han ikke ville lykkes. Han var ikke dum. Normalt smart vil jeg si. Men han var av lavere arbeiderklasse, uten noen ambisjoner om å lykkes, som satt på røyke hjørnet i vær skole fri og røykte rullings. Jeg sto ved siden av, nøt den passive røyken og de spennende samtalene man ikke får hos andre. André het han. Han er død nå. Jeg vet ikke hvorfor han døde. Mistet kontakt med han etter ungdomskolen. Men det sto «taper» i pannen hans og skolen gjorde ingenting.

Skolen skulle evaluere, veie og trakte ned kunnskap i halsen vår få av oss forsto hvorfor vi skulle kunne. Tror faktisk ikke lærerene alltid forsto det heller. «Det står på planen at vi skal igjennom dette«, sa de. Ferdig med den debatten.

Jeg vet problemene med Norsk skole, men jeg har ingen løsning. Jeg var lærer vikar en vår og jeg kan si at skolen føltes like mye som et fengsel på andre siden av kateteret. Det beste med skole er at man møter andre mennesker, det verste er at man møter veggen. Hvor mange elever som gruer seg til å gå på skole vet jeg ingenting om. Hva jeg vet er at mye av problemene elvene møter er lærere som ikke er system kritiske og som ser elever som sliter men gjør ingenting med det. Eller det er faktisk feil… De gjør det verre.

Skole er ræva, men kunnskap er bra. Er det en måte å skape et institusjon som gir kunnskap men som ikke står i veien for oss? Kanskje denne motgangen er bra også? Jeg vil si at 12 år grunnskole for meg var et «helvete» (overdriver litt her) men all motgangen gjorde meg jo til en mer kunnskapsrik person.

Alt jeg kan si er; Er du en obstanasig snørrunge (som jeg var… og er) som ikke liker skole så forstår jeg deg godt. Mange har slitet seg igjennom samme skolesystem som deg. Bit tenna sammen og gjør det beste ut av det. Prøv å unngå å stryk i noen fag og hold hodet over vannet. Det vil nok bli noe av deg også.

Øvelsessoppgave:
Gjør en (1) av disse oppgavene.
1) Del noen av dine grusomme erfaringer fra skolesystemet. Påpek gjerne andre elementer som kan gjøre dagen surt for oss.

2) Gi en karakter på AndyAce83s blogginnlegg. Gi så en begrunnelse for dette. Hva var viktig for deg? Tekstens innhold? Syntakst og grammatikk? Helheten?

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on april 9, 2015, in Klager om Ting and tagged , , , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: