Slår et slag for Prinsesse Ragnhild.

Såååå….

Jeg holder på å skrive et manus nå. Jepp. Kommet over en halv side på synopsis på 3 dager så dette går kjappt. En av de viktigste tingene når man skriver manus er å vite når man skal ta seg pauser. Jeg tar pauser vært 5 minutt på alla 24 timer. Mange er ikke klar over at det å ta pauser for kreative mennesker er en kreativ prosess i seg selv. Jeg har gjort vår rengjøring, fjernet min facebook konto, laget youtube video, drikket kaffe, røyket, tatt imot besøk og nå skal jeg skrive blogg innlegg. Alt for å slippe å skrive et jævla ord til på manuset jeg vet ingen vil bry seg om.

Det jeg derfor vil skrive om idag er om min favoritt kongelige. Siden hennes død, så alt for tidlig i 2012, har et bilde av henne hengt på mitt kontor. Det er et utklipp fra Se og Hør hvor hun kikker rett inn i kamera på en måte bare denne damen kunne.

Prinsesse Ragnhild, du er en stor inspirasjon for meg som kunster.

Prinsesse Ragnhild, du er en stor inspirasjon for meg som kunster.

Jeg snakker om «Det hadde ikke vært mine barnebarn» prinsessen av Brasil Ragnhild Rex. «Oh, nå er du ironisk Andy, de ser jeg! Jeg går ikke på idiot loven nå!»

Faktisk er det feil. Joda, hun har da vel påvirket meg like mye som en hver annen kjendis har. Jeg kjente henne jo ikke privat. Hvor mye har egentlig George Clooney preget ditt liv? Eller Mette Marit for den saks skyld? Men hun har preget meg så mye som noen du ikke kjenner kan prege deg.

Første gang jeg hørte om Prinsesse Ragnhild var når TV2 (?) laget en reportasje om henne hvor hun snakket litt fritt. «Snakket litt fritt». Har du lest min blog før vet du allerede hvorfor jeg liker henne. Hun snakket om seg selv, sine ofringer og hva hun syntes om det «nye» innslaget i konge familien. Det var da hun sa fult «Det hadde ikke vært mine barnebarn» og det var dagen hun brant seg inn i mitt hjerte.

«Det hadde ikke vært mine barnebarn» har nesten blitt et livsmotto for meg. Noe jeg sier hver gang andre mennesker gjør ting jeg selv finner dumt. Når livs valg, gjerne fjernet fra konsekvens, blir gjort som jeg verken forstår grunn eller mening med. «Det hadde ikke vært mine barnebarn.»

Noen tattoverer Carpe Diem på armen. «Det hadde ikke vært mine barnebarn«. Noen synger en dårlig RnB sang på the Voice «Det hadde ikke vært mine barnebarn«. Noen ødlegger ansiktet sitt med pærcing og annet fjas. «Det hadde ikke vært mine barnebarn«. Noen tar sin 2-1000 abort fra sin X´te mann «Det hadde ikke vært mine barnebarn«. Hore forfekter horeri og dopbruk «Det hadde ikke vært mine barnebarn«. Skriver artikkel om Jonas Potter «Det hadde ikke vært mine barnebarn«.

Det kunne ikke bli sagt bedre. Selvfølgelig måtte hun hånes for dette utsagnet for å tale fritt skal man ikke ha. I Norge skal man ha yttringsfrihet med yttringsansvar fullstendig fjernet fra hva man egentlig mener, tenker, observerer og føler.

Prinsesse Ragnhild ble vel en form for riksklovn etterhvert takket være journalister i Oslo. Hennes utsagn var så ute av synk med tiden vi lever (levde) i og hun selv en så karikatur av bitter gammel kvinne at folk bare ristet på hode av henne. «Hennes tid var over«, tenkte de minst 10 år før hun faktisk døde.

Men jeg glemte ikke deg Prinsesse Ragnhild. Jeg liker å tenke at jeg forsto deg og hvorfor du sa hva du sa. Kanskje hun delte mitt syn om at livs valg skal ha konsekvenser? Kanskje fordi hun selv hadde opplevd det?

Du skjønner, engang i tiden, var valg et enten/eller forhold. Når man tok et valg, ville noe bli valgt bort og annet valgt til. F.eks var man homofil måtte man velge vekk barn. Når man giftet seg måtte man velge vekk andre kvinnfolk. Tok man abort ville man bli stigmatisert som ludder osv. For en hver handling var det en konsekvens. Dette gjorde valgene mer viktig og derfor følte man seg også friere. Når man fjerner konsekvensen av valg, fjerner man grunnen til å ta valg.

Vi har selvfølgelige svake forhold av konsekvens ennå. F.eks hvis man gjør noe kriminelt vil man fortsatt bli straffet, men straffen er nå kalt «rehabilitering» og de som sitter i fengsel for å ha ødelagt andres liv kan klage og få sympati fra idioter som ikke hadde vært mine barnebarn.

Du skjønner… Prinsesse Ragnhild er ikke så ulik «prins» Haaakon og englesnakker Martha Louise. De to fant partnere skrapet under skoen som de valgte å sette opp og frem, mens Prinsesse Ragnhild fant en ikke konglig kjæreste som var rikman og reder. Alle tre valgte «kjærligheten» som fintfolk kaller det og giftet seg med folk som kanskje ikke var «kongelig» nok.

FORSKJELLEN derimot er at Prinsesse Ragnhild gikk i frivillig eksil til Brasil, mens Englesnakkeren og prinsen fortsatte livet som før. Mens hun fikk og tok konsekvensen av hennes valg. Gjorde en ofring for seg selv og sin mann, kostet det ikke noe for disse 2. Så mens mannen til englesnakkeren danser i harsjrus med transer i New Orleans går hun selv på ball og brisker seg. Ingen konsekvens altså ingen mening med valget som ble gjort.

Prinsesse Ragnhild, du ble mitt idol den gangen. Hver gang jeg ser ditt blikk nikker jeg enig og sier «Nei, det hadde ikke vært mine barnebarn heller«.

Øvelsesoppgave:
Skriv et dikt som heter «Mine barnebarn».

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on mars 16, 2015, in ???. Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: