La oss snakke litt om vold mot barn.

Ok.

Så jeg skummet igjennom de store Norske avisene på nett igjen og fant noen som ville gråte en tåre for barn. I innlegget «Innenfor husets fire vegger» skriver Ben McPherson hvor forferdelig det er at man kan slå barn i Storbritannia. I ingressen skriver han «Hvis vi slo voksne slik vi slår barn i Storbritannia, ville vi blitt fengslet. Men som foreldre klamrer vi oss til våre gamle rettigheter – og vi har ikke tenkt å slutte.«

Sååå… Jeg liker ikke å være personlig på nett. Som jeg liker å si «De grå masser er ingens venn«. Man burde ikke bruke blogger, innlegg i avisene eller intervjuer med journalister som terapi. Derfor har jeg ikke tenkt å være personlig her heller, annet enn å si at jeg vet hva jeg snakker om. Og jeg vet ikke hva jeg snakker om fordi jeg har slått barn.

Bør man kunne slå barn?
Ja. Det burde man. Noen barn er helt uregjerilig og er til bry for foreldre og ennå verre andre. Det å da slå et barn kan være en disiplinært verktøy til hjelp.

AndyAce83s ordbok

Jeg liker ikke å snakke så mye om barneoppdragelse som barnedressur. Mange foreldre ser på barna som en venn. Noen de kan henge med og ha det fint med. Det er feil. Fra et barn er 0 til 18 år har du som foreldre ansvar og rollene bør være klare. Du er den voksene, og du vet best. Barnet er et barn og skal lytte og lære.

Når bør man slå et barn?
Fysisk disiplin av barn er best i alderen 0 til 5 års alderen. Det er da de ennå ikke forstår ord så bra og har ikke bygget opp empati og forståelse for at andre rundt dem også spiller en rolle. Smerte kan være med på å bygge opp denne empati. Ved at den smerte de gir andre (være det at de slår selv, eller stjeler, eller skriker eller lyver) kan doseres tilbake iform av fysisk smerte vil senere gi barnet en assosiasjon mellom det å volde skade og føle smerte.

Når de er eldre enn 5 år vill ikke fysisk smerte eller trusler om fysisk smerte være så prevantivt som før. Det er fælt å si det, men har du et ustyrlig barn over 5 år kommer du til å harde dager fremover. Når barnet er over 5 år bør man gradvis bruke mer raffinerte avstraffelser som husarrest, miste ukelønn, ikke lørdagsgodt osv. Da er barnet så modent at de forstår at straff ikke bare er fysisk men kan ha andre konsekvenser også.

Man skal ALDRI slå et barn i affekt. Dette er viktig. Hvis du er sint, frustrert eller lei deg bør du ikke slå barnet ditt. Du må vise barnet ditt hva som kalles impulskontroll og har du ikke det selv kan du ikke forvente at barnet ditt vil lære det. Likevel kan du ikke slå et barn lenge etter hendelsen. Særlig ikke i alderen 0-5 år hvor barnet ikke har den samme forståelse av tid og hendelser som du. Skal du slå ditt barn bør du ikke slå hardt, lenge, i affekt og like etter hendelsen.

Hvordan bør man slå et barn?
Husk, når man slår et barn er det ikke fordi du hater barnet eller er sint på barnet men fordi du vil gi barnet assosiasjon mellom negativ oppførsel og smerte/straff. Poenget er ikke å skade barnet men å sette barnet på plass. Hvis du ender opp med å skade barnet er det du selv som trenger straff og du bør være ærlig om dette og ta konsekvensen av din handling.

Når jeg nå snakker om å «slå barn» er det kun fordi media bruker det samme begrepet. Jeg snakker overhode ikke om knyttet neve eller hevet arm. Faktisk mener jeg fysisk avstraffelse er knipsing, klyping, ørefik og, ved helt ekstreme ting, ris på rompen. Hvis barnet ditt har knekket bein, fått blåveis, slått ut tann osv har du gått langt over grensen og bør rapportere deg selv til politiet for straff. Dette vil også være positivt for barnet fordi du viser at også voksene må ta ansvar for sine feilgrep.

Hvorfor er folk imot vold mot barn?
Vold mot barn har blitt sett negativt på de siste 20-30 årene vil jeg tippe. Noe av grunnen er en zeitgeist bevegelse fra foreldrenes side som ikke lenger ser på barn som barn men som en livsledsager eller venn. Andre ting er psykologers kartlegging av vold mot barns negative konsekvenser (og det er noen). Vi lever også i en hypersensitiv virkelighetsforståelse hvor alle er like og alle skal ha det likt selv om realiteten er at vi er alle forskjellige og trenger forskjellig ting.

Men viktigst av alt er medias portrettering av vold mot barn som et grusomt overgrep. Det sies seg selv at når vi skriver «vold mot barn» så ser vi ikke for oss et knips på handen eller en ørefik til rommet, men knyttet neve, sprukken leppe, terror i barnets øyne og andre ekstreme ting. Det er overhode ikke hva jeg snakker om.

Psykopatiske foreldre vil bruke ekstreme virkemidler på sitt barn for å holde det i sjakk. Barnet vil være redd og vil ha store fysiske skader på kroppen. Dette er ikke hva jeg skriver om.

Hva jeg skriver om er at foreldre skal kunne vise skjønn og hvis de vil disiplinere barnet sitt på en hvis måte skal de få lov til det så lenge ikke barnet får fysiske skader av dette.

Min barneoppdragelse filosofi er at «menneske er ikke noe du er, det er noe du kan bli». Mennesket er et ideal hvor man tar sine dyriske drifter til siden og gjør handlinger og valg som ikke er basert på egoistisk motiver. Noen mennesker vil nå dette målet, andre vil ikke. Når det kommer til barn er det derfor mitt syn at de er dyr med potensiale til å bli mennesker og derfor bør vi snakke om barnedressur over barne oppdragelse.

Barnedressur er at vi ser på barnet som en hund som vi skal dressere. Vi tar ikke å banker og slår en valp, men det hender vi tar valpen i skinnet når de har pisset på gulvet eller spist opp en ting. Dette fordi ord blir ikke forstått og smerte blir.

Banke barn?
Så bør vi banke barn? Ideelt sett ikke. Mange barn er født med en sterkere ytre bevissthet enn andre barn. De forstår og er lydige fra veldig ung alder. Hvor mye av dette som er arv og hvor mye som er miljø vet jeg ikke. Disse barna trengs ikke å bli slått fordi de allerede har den empatisk forståelsen av smerte.

Andre barn forstår ikke dette og må derfor, innenfor rimlighetens grenser, bli vist at gjør man skade vil man oppleve skade. Men viktigst av ALT er at vi lar foreldrene bestemme dette selv. Hvis de har en rabbagass unge som river i katters haler og sparker og slår og hyler og skriker og mobber andre og dominerer og foreldrene sier «Vi tror ikke på vold mot barn» så er det deres rett likefull som å gi drittungen en ørefik rett på rommet sitt.

Øvelsesoppgave:
Har AndyAce83 et poeng her eller tar han feil? Skriv et essay om dette hvor du går litt mer i dybden av hva utviklingspsykologien sier om korporal avstraffelse av barn.

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on april 9, 2014, in Nye Ord, Begreper og Uttrykk and tagged , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: