Et nevrotisk essay om driksing (eller var det tipsing?)

«There is no happiness in having or in getting, but only in giving.»
-Henry Drummond (enten en britisk bankmann eller en scottisk evangelist. Hvem tror du det er?)

«You can’t get rid of poverty by giving people money.»
P. J. O’Rourke

´´For jeg mener, eh, jeg tenker at at at at vi behøver vi behøver jo ikke drikse. Ved drikse mener jeg gi penger til servitørene. De som leverer drikke drikke drikke og sånn til oss. Vi som er kunder og ved kunder mener jeg vi som drikker...´´

´´For jeg mener, eh, jeg tenker at at at at vi behøver vi behøver jo ikke drikse. Ved drikse mener jeg gi penger til servitørene. De som leverer drikke drikke drikke og sånn til oss. Vi som er kunder og ved kunder mener jeg vi som drikker…´´

Sååå…
Det er ikke noen tid hvor jeg er mer lik Woody Allens ENESTE filmkarakter enn når jeg er på kaffe eller restaurant og vi skal betale. Jeg kan nesten gå rundt meg selv, slå meg rytmisk på pannen mens jeg kommer med lange utgreiinger om hva jeg mener om fenomenet driksing – Akkurat som den nevrotiske horebukk jøden Allen. Ikke at alle jøder er horebukker, men at Allen er en jøde er smurt over hele hans ansikt. Vel, han er vel mer ateist når jeg tenker meg om. Ok, jeg trekker det tilbake. Akkurat som den nevrotiske horebukk ATEISTEN Allen.

Så jeg var på restaurant igjen igår med noen som er veldig blide, hyggelige og har lav bedreviter faktor. La oss kalle henne O. Vi satt og snakket om livet, mennesker, politikk, religion, delte historier om vår fortid og drømmer om vår fremtid. Alt dette mens vi spiste, drakk kaffe og ble blendet av den varme eftermiddags solen. Så begynner den nevrotiske jøden i meg og våkne. For snart skal vi betale og jeg vet ikke om jeg vil driske eller ei. Eller rettere sagt, jeg vet at jeg IKKE vil drikse, men jeg vet ikke om servitørene forventer det.

Her er min mening om driksing:

Driksing er i Norge en poengløs ting for fintfolk å brife med at de har bedre råd enn servitørene på en restaurant. Hver gang man legger 10-20 kr ekstra på en regning eller 10% av slikk og ingenting later man som man er Petter Stor-kar-dalen som har så mye bedre råd enn ARBEIDERKLASSEN *SNØFT*.

Jeg har aldri hatt dårlig eller god råd. Alltid hat penger til å gå på kino eller kjøpe meg noe jeg vil ha fordi jeg ikke kaster bort penger på lotto, veiavgift og driksing… tipsing. Hva det enn kalles. Jeg har ikke råd eller lyst til å være storkar og gi betjening penger bare fordi de gjør sin jobb. En jobb de får lønn for av eieren av stedet jeg er på.

Det er ikke som i andre land hvor servitørene mer eller mindre lever på driksiningen. Her i Norge har de fleste servitører minimumslønn fastsatt av tariffavtaler. Dessuten synes jeg ikke at det skal være et krav om å drikse servitører som kun gjør et minimum. Det er klart at hvis jeg observerer at min servitør gir det lille ekstra som kan gjøre så mye burde jeg si dette på en eller annen måte, men det er ikke gitt at det må være med penger og hvis jeg drikser ukritisk så vil jo til og med de sure, late og trege servitørene bli belønnet med penger de strengt tatt ikke er fortjent.

Det er rundt her i foredraget de fleste av mine venner faller ut og begynner å tenke på andre ting. Men jeg har fortsatt noen punkter igjen på listen min jeg må igjennom.

Nei, jeg er ikke sosialist. Det betyr ikke at jeg mener alt her i verden er penger.

Nei, jeg er ikke sosialist. Det betyr ikke at jeg mener alt her i verden er penger.

Hoved grunnen til at jeg føler meg så ukomfortabel med å gi penger til servitører er at jeg føler det nesten er som å gi penger til en tigger. Igjen er grunnen at de får betalt av restauranten og strengt tatt ikke trenger mitt lommerusk. Jeg stiller meg spørsmålet: Hvem er jeg til å legge en slant igjen på bordet? Jeg tilhører da ikke noen annen klasse enn dem. Jeg er ikke rikere, bedre stilt eller noe. Å la oss si jeg var, er det fortsatt ikke nedverdigende at jeg sier de burde ha noe av min overflod?

Dessuten har jeg ofte en veldig liten regning, så tipsen blir gjerne maks 15-20 kroner uansett. Altså piss i havet i disse sosialist tider hvor alt koster deg buksene fordi ingenting er konkurranse utsatt og gjennomsnitts lønnen er unaturlig høy.

I konklusjon vil jeg si at jeg forstår ikke hvorfor folk nesten krever at jeg skal drikse. Det er nedverdigene for alle parter og en teit trend vi ikke trenger. Takk for at du lyttet.

Øvelsesoppgave:

1) Finn ut sjangerbeskrivelsen for ett essay of skriv et essay om denne teksten var et essay.

2) På hvilken måte stiller essayet krav til leseren?

Ekstraoppgave:
I dette innlegget gjør AndyAce83 litt narr av jøder. Han er selv ikke medlem av jødegruppen. Gjør det han til en anti-semitt?

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on juni 4, 2013, in Kvasi-intellektuell svada and tagged , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: