Klage #19: De som klager over at folk klager.

Så de fleste av dem som leser min blogg bor i Norge. Noen par bor i Sverige, ingen fra Danmark og noen fra USA av en eller annen grunn. Hvordan vet jeg det? Internett ser deg! *Bam, bam bam* Siden flesteparten av de som leser min blogg kommer fra Norge, kunne jeg derfor tenkt meg å referer til det å bo i Norge som en «VI» opplevelse. Hva har dette med saken å gjøre? Ingenting, men hvis du er fast leser av bloggen min vet du at vi skal på en reise. Reisen idag går til «de som klager på å klage».

Ok. Tenk deg en snill pike eller en god gutt. De satt på første rad i klassen, mens du og jeg, vi satt bakerst å himlet med øynene. Det var ikke det at vi var de dumme i klassen, men vi forsto ikke helt hvorfor vi ikke kunne ha større innflytelse på vår egen skole hverdag (Notis: Jeg er klar over at dette er et utdatert problem, men det gjelder meg og vi skal på en REISE). De snille barna på første rad hadde gjort leksene og sang alltid høyest «Barn av regnbuen» og viste godt at det å redde regnskogen var Norges ansvar som «det rikeste landet i verden».

Lærerinnen gav dem alltid stjerne i boken og smilte så bredt når Erik og Kine viste sitt unge samfunns engasjement (Kine var elevrådsleder og jobbet aktivt for at jenter i klassen skulle bli tøffere og snakke mer i timen, mens Erik, han var medlem av idretten, Amnesty og «Redd den stakkars regnskogen – Ungdoms forening»). De begge skulle bli lege, advokat eller noe annet når de var store. Det viste vi alle det. Det sto skrevet i den store boken at disse to streberne skulle selvrealisere seg, mens vi andre..?

Vi andre?

Gudene vet. Ingen av oss tenkte at Erik skulle begynne med heroin når han var 17 fordi pappaen hans klådde på han mens vi andre var ute å lekte (VI SKAL PÅ REISE, SIER JEG!).

Iallefall, mens Erik og Kine fortsatt var de lovende snille på første rad og liret av seg den sosial-demokratiske læren til lærerinnenes store glede var det slik at de liret en av de viktigste settingene en hver snill pike og god gutt kan lire av seg. Mens de snudde seg litt snurt mot den eleven som hadde klaget på noe, sa de med haken hevet: «I Norge klager man for mye. Vi har det så bra her i landet. Tenk på alle de barna i andre land som ikke vet hva de skal spise i morgen. Folk burde slutte å syte så mye og sette pris på hva de har.»

Dette er nok en av disse «selvfølgene» for mange. De som blir helt slått ut at det finnes noen i dette landet her som har det dårligere enn dem selv. Her har vi jo det alle så bra. Det blir ikke stilt spørsmål til i Arbeiderparti skolen. Problemene er alltid globale og aldri noens skyld (uten om kristenkonservative mørkemenn, rikfolk og FRP).

Likevel vill jeg si:

Det er å klage når man klager på at andre klager også

Greit nok. Jeg er med på at hvis klagingen ødelegger for Kine og Erik så er det greit å be folk holde kjeft. Det er forståelig at surmuling over hva andre prøver å gjøre ikke alltid er like givende. Når noen tror at de med armene i kors kan ukritisk få kritisere et annet skapende menneske mens de selv ikke gjør en drit annet enn å konsumere andres ideer og spy det ut igjen iform av en tweet eller en surmaga sutring på en buss. Da kan man kanskje si: «GJØR DET BEDRE SELV DA eller HOLD KJEFT!».

Men når folk klager på folk med makta eller tingenes tilstand og noen tror det er greit å påpeke at klaging ikke hjelper. Jo det hjelper. Det hjelper på frustrasjonen av å være hjelpeløs. Grunnen til at vi i Norge klager så mye som vi gjør er ikke fordi vi har det for bra, men fordi vi kan gjøre så lite med ting. Vi er trygge men ikke fri. Vi er trygge mens vi venter på hjelp i helse kø. VI er trygge når vi går ut på byen (men ikke når vi skal hjem). Vi er trygge når vi går på skole. Når vi klager er det ikke fordi vi ikke er trygge, men fordi at er vi ikke fornøyd kan vi ikke gjøre noe med det. Arbeiderpartiet har lagt vår vei. Lykkes eller feiles vi er det ikke lenger vår skyld, men APs som har laget så mange regler for hva man kan og ikke kan gjøre…

Poenget er at å klage er de hjelpeløses sang. Når vi ønsker å være frie, men alt vi har er den klamme handen rundt halsen vår som sier «alt skal gå bra fra vugge til grav» men vi kjenner selv vi ikke klarer å puste fordi handen strammer mer og mer. Klage er som en zombie film hvor en uendelig haug av zombier (aka sosialdemokrater) vandrer målløst rundt deg og du skriker «VÅKN OPP» men de bare kikker på deg med døde øyne og mener det er du som er gal.

Klage er alt vi har i Norge. Den eneste kampen vi får ha er kampen om rettigheter. Hvit kristen mann har ingen, alle andre skal få sin del. Som om Stasminister Stoltenberg har en kjøttbit som han kaster til hundene og hundene krangler og biter hverandre etter kjøttet, mens en bikkje sitter i lenke i hjørnet å ser på. Kanskje lettet over at han ikke må delta i det hatefullt kjøre, eller kanskje han kunne tenkt seg å kunne knurret litt han også. Uansett så blør og dør hundene i kampen om sin rettighet og slik er det, slik har det vært lenge og ved debattene å bedømme ser det ut til at vi vil få det en lang stund til. Kanskje for alltid.

En jordklode.

En gutt kikker opp på himmelen.

Han føler seg så liten der han er ute på et jorde en kald vinter natt. På hode har en en strikka lue med en dusk på toppen. Snørret renner på denne 8-10 år gamle gutten, fortsatt uskyldig i håp om at ting vil bli bedre. Der han kikker opp på himmelen kiler det i magen hans som om han faller mot bakken av hvor stor universet er. Det kiler vilt fordi han er der ute i kulden i mørket så uendelig fri. Fri fra den strenge skole lærerinnen som sier «Nei, du kan ikke gjøre det. Du kan ikke gjøre det. For jeg sa det! Jeg bestemmer. Hold kjeft. Sitt ned. Lytt. Lær. Vet du ikke at globalisering/ miljøvern/ likestilling/ fellesskap/ solidaritet/ toleranse/ PK er viktig? Hva feiler det…»

Fri!

Det er så stille der ute på jordet. Så inderlige stille. Ingenting å klage på, fordi han er…

Fri.

(Var ikke det en fin reise?)

Øvelsesoppgave:
Løs en (1) av oppgavene.

A) Skaff deg et eget rom. Kanskje en hytte. Bo der. Opplev gleden som er isolasjon. Skriv et dikt, tegn en tegning, skriv en bok, dans en dans eller syng en sang om hvor deilig denne freden er. Det blir sett på som juks å ha mobil telefon, aviser eller Internett under utførelsen av denne oppgaven.

B) AndyAce83 brukte konsekvent tittelen «lærerinne» i teksten. Er dette tilfeldig? Hvis nei, valgte han å referer til lærerinne fordi det er statistisk mer kvinner i barneskolen enn menn, eller tror du det stikker noe dypere under?

C) Skriv en historie om Martine Aurdal, Marie Simonsen, eller en annen kvinnelig kommentator i Dagbladet må få jobb som lærerinne fordi Dagbladet har gått konk. Hvordan ville hun lykkes som lærerinne? Bra eller dårlig? Som i alle skole stiler er det ikke noe rett eller galt svar, men skulle du skrive at hun feiler vil du stryke. Svaret er at Martine Aurdal ville gjøre det supert som lærer! Hun er belærende allerede! Skjerp deg! Tittel velger du selv eventuelt kan du kalle den «Nei, nei. Kollontaj!»

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on mai 26, 2012, in Klager om Ting and tagged , , , , , , , , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: