Kunst – Mine kriterier.

«Abstract art: a product of the untalented sold by the unprincipled to the utterly bewildered.»
Al Capp

Sååååå…

KUNST!

Jeg er KUNSTNER!

Hva er nå kunst, og hvem er nå kunsteren? Tunge spørsmål få bryr seg om. Ikke engang kunsteren bryr seg om det. De lager noe, får penger. Kanskje litt kvinnfolk og champagne å. Da er de fornøyd. En kunstner-kar jeg kjente (eller iallefall var på en sosial-sammenkomst med) sa at; «kunstner» ikke var en vernet tittel. Med andre ord kan alle kalle seg kunstere. Min kjære far sa «Har du solgt noe da?» var kriteret for å være kunstner. Jeg mener at kunstere er inspirert av noe til å lage noe med en mening som streber etter å være «Større enn Livet«.

En annen kunster, Lars von Trier skrev engang Dogme regler for filmkunst og Dogme regler for sannferdig documentar. Begge slo ann i 5 år, eller no, før man gikk tilbake til hva den enn var som var før.

Min kjære leser – jeg var engang ung. Noen naive mennesker vil hevde at jeg fortsatt er, andre mer kyniske vil hevde jeg aldri var. Selv føler jeg at kroppen tar igjen sinnet. Men engang, når sinnet var lengre vekk fra kroppen, eller kanskje nærmere, hadde jeg visioner. VISIONER! Eller kanskje mer presist jeg hadde illusjoner. Jeg følte, som Bob Dylan, at sjebnen skulle styre meg mot store ting. At mitt middelmådige liv vil måtte koke til noe stort over tid. Det gikk ikke ann å feile så mye, det var noe jeg skulle lære. Jeg tror ikke det lenger nå.
Noen ganger gjør jeg
Når jeg derimot var ung regnet jeg med at noe ville skje. At livets motgang bygde opp karakter, samlet opp karma-poeng og at jeg skulle lage noe av betydning. Ikke bare noe, men MASSE! Som Jokke sa «Jeg husker alle våre store planer og alt var HAT, YEAH! Hvor er det hatet nå? Jeg føler ingenting.» og hvorfor siterer jeg Jokke? Jeg fant han så brun og depprimerende før. Hva har skjedd?

Ikke kan jeg gjøre meg til en «missforstått kunster» heller. En som lager så bra ting at andre ikke forstår det. Til det mangler jeg en veldig pen dame som «forstår meg» og forteller alle andre hvor «missforstått jeg er«. For som vi alle vet, sier man at man selv er en «missforstått kunster» så…

Så…

Så er du en ung jente (18-22 år), med riktig BMI som vet at andre har sagt til deg er pen. Du er intressert i kunst, men vet ikke så mye om det. Du ønsker deg en eldre herre for å virke verdens vant og som liker at han trenger mye hjelp bare for å gidde å stå opp om morgnene for det tilfredstiller ditt omsorgsbehov så RING MEG! Nummret er… Nei, du vil ikke ringe. Ugh! Dessuten så mangler jeg inspirasjonen til å lage noe som kan «misforstås«. Orker nesten ikke å trykke fingrene på tastaturet engang. Blikket ligger lent mot venstre halvdel av skjermen. Klarer ikke å holde… ugh!

Nei, nå koser vi oss.

Så iallfall, Lars von Trier, Dogme regler, «store drømmer», blablabla. Jeg skrev da et manifest, den gangen. Ikke så mye for andre men heller for å bevisstgjøre meg selv. Hva er det jeg vil med å lage kunst? Hva er det egentlig jeg ønsker å si? Så jeg skrev 12 punkter med yttligere beskrivelser på vært punkt etterfølgende. Disse punktene var:

12 krav til at noe skal være ”Større enn Livet”

1. En kunster skal ha stor innsikt i livet og vise dette i sitt uttrykk og mening.
2. Det man lager skal være forståligt, men skal gjerne ha tvetydig budskap
3. Det skal være visse formelle krav (man skal ha evner innen for sitt felt).
4. Det skal være arbeidet med over tid (Ta tiden til hjelp)
5. Det skal ha flere nivå (narrativt, symbolsk og idealistisk/realistisk)
6. Det skal være personlig men ikke nødvendigvis selvbiografisk
7. Det bør være rensende, oppklarende og stimulerende
8. Det skal dreie seg om det menneskelige
9. Det bør bryte ned løgner, men også bygge opp løgner
10. Det skal strebe imot å være tidløst
11. Det skal komme fra noe over deg (idealistisk eller realistisk innsikt basert på intuisjon. «Det bare virket riktig»)
12. Det skal aldri være kjedelig
13. En kunstner skal være klar over sin posisjon (som kunstner)

Jeg syntes de var fornuftige da og jeg synes de er fornuftige nå. Likevel, som bildet til Dorian Grey (fiffig kulturreferanse det?), har dette blitt en hån mot meg. Store ord. Store drømmer. Ingen ressultat.

Tikk, takk. Tikk, takk. Tikk, takk.

Jeg er ikke bedre enn en sosial-demokrat.

Nei, nå koser vi oss. Dette innlegget var mørkere enn et stykke av Jon Fosse. Dessverre også mer forstålig.

Øvelsesoppgave:

Jeg vet ikke. Gjør forrige oppgave igjen. Bare bedre!

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on februar 26, 2012, in Kvasi-intellektuell svada and tagged , , , , , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: