Klage #4; Å Sitte på sidelinjen og gremmes. En Kong Curling (2011) analyse.

Noen netter ligger jeg på gutterommet å drømmer om å lage film. Noen sier «AndyAce! Du er det Norge trenger! Du med dine visjoner om hva film skal være. Alle de kronikkene i avisene som etterlyser noen med ideer og skaper evne. Det er DEG DE SNAKKER OM. Se her har du kamera, utstyr og folk som vil hjelpe deg realisere dine drømmer».

«Takk», sier jeg og lager en eller annen film. Kanskje om en løshund som oppdager at han kan snakke med gutten i nabolaget. De går på elleville oppdagelsesturer hvor gutten lærer mye om seg selv og at skilsmissen mellom far og mor ikke er hans skyld. Det slutter når gutten må se hunden havne i slåsskamp med en annen hund, og må så klappe hunden mens den sakte dør. Gutten gråter over tapet av sin gode venn i den tunge tiden, men hunden våkner plutselig til livet igjen bare for å skambite gutten så han blir vansiret. Arbeidstittel: Å skue hunden på håret.

Men det er en digresjon. Poenget er at når man har ambisjoner, men eldes, og ser sjansene man aldri fikk komme til andre vokser man seg bitter, sur og kritisk til alt og alle. Slik har det også blitt med meg. Jeg er en av dem som fnyser hver gang en revydame skal vise hvor morsom hun er fordi hun har tenna på tørk eller brillene på skeiva. Jeg er en av dem som ikke heier på noen under idol og blir egentlig kun fornøyd når vinneren blir glemt. Beat for Beat gjør meg suicidal og Senkveld med Overblid og Arvekjendis gjør meg psykotisk. Dette sinne og denne bitterheten slår seg særlig ut når jeg ser film og blir som fullt utblåst ævleblest ved Norsk film.

Idag så jeg Kong Curling (2011).

Jeg ser for meg en gutt som meg, som ville lage film, og fikk lov fordi pappa var i bransjen. Han står rakrygget foran Norsk Film Fond og sier: «Har dere sett The Big Lebowski (1998)?». Mennene i dress kikker på gutten og tenker «Er han virklig i familie med denne kjente skuespiller, regissør eller NRK journalist?» før de nikker engasjert.
«En slik film kan vi også lage!«, sier gutten usjenert for hele livet har vært lagt til rette for han.

Og slik ble filmen Kong Curling skapt, med en visjon om å imitere film man likte fra før. Jeg betalte 95 kroner for å se denne filmen, med den geniale komikeren Atle Antonsen og en haug med andre anerkjente norske skuespillere og komikere. Jeg lo 5 ganger og resten av tiden humret jeg over hvor lite morsom denne filmen egentlig var.

Å Sitte på sidelinjen og gremmes.
Filmen var ikke kjedelig, ingenting i filmen var ræva, men mye kunne vært laget så mye bedre! Alt kunne ha blitt fikset med litt tweeking av manus og et noe bedre flyt i scenene.

Her er noen korte eksempler på enkle ting som hadde gjort en større forskjell:

*Spoilers* *Spoilers* *Spoilers* *Spoilers* *Spoilers*

1) Mer struktur på plot
Begynnelsen kunne ha vært litt mindre kaotisk, mer strukturert for å få frem at hovedpersonen var gift med ei dame han ikke var glad i og at hans sjelsliv rakner slik at ikke hans sammenbrudd virket uforståelig hadde ikke en «forteller» sagt at han ble gal. Dette kaoset går igjennom hele filmen, men jeg ser ikke noe behov for å påpeke alt her.

2) Tydeliggjøre karakterers motivasjon.
Jeg husker jeg så Atle Antonsen og en av hans kamerater tråkke i gjørma og at jeg tenkte «Hva gjør han der?» Litt senere «Oh, ja. Han samler sammen den gamle gjengen.» Kanskje jeg hadde funnet det morsomt at Atle Antonsen sto med gjørme opp til brunøyet hvis jeg faktisk forsto hvorfor han gikk der, men dette måtte tolkes som om vi skuet en kunstfilm fra Frankrike. Nok engang var svak motivasjon drivkraft igjenom nesten hele filmen (hvorfor de deltok i NM var ganske klart) og det er ikke noe behov å påpeke alle «Hvorfor skjer det?» øyeblikkene.

3) Vitser som falt sammen som en slapp fis på grunn av rectal prolaps.
En eller annen filmskaper sa engang at «komedie er den vanskeligste filmen å få til å funke» eller noe slikt (google det!). I denne filmen så jeg at enkelte vitser var ikke morsomme, andre kunne vært morsomme men ble det ikke pga (tør jeg si det?) dårlig regi. Her har vi sikkert noen som kan sitt handverk og sett en haug med filmer (blant annet The Big Lebowski og kanskje Kingpin (1996).) og tenkt «»Dette vil jeg lage også«. Det kan funke og det kan feile. Her feiler det… mener jeg.

Et eksempel: Kåre Conradi (han er med i filmen, så løp å se!) står bak Atle Antonsen og skal spille falsk trist på en kald manipulativ måte. Istedet for å trøste Atle Antonsen har Kåre Conradi et ønske om å påpeke problemene til Antonsen. Dette funker… nesten. Det mangler noe. Hva? Noe franskmenn kaller «je ne sais quoi«. Timing, kanskje? Tydeliggjøringng av Conradis ambisjoner eller i det minste Antonsens reaksjoner? Hva vet jeg? Jeg var ikke regissøren på denne filmen, for Søren! Det var det Ole Endresen som skulle finne ut av!

4) Kjendiseri over humor.
Hva gjør Harald Eia og Bård Tufte Johansen i denne filmen? Karakterene de spiller er «meh». Joda, greit nok. Ikke veldig morsomme og overhode ikke relatert til blottet men likefullt er HARALD EIA og BÅRD TUFTE JOHANSEN der. Ane Dal Torp spilte gal dame. Ikke veldig gal, mest koselig sexy gal men ikke «haha» gal. Så var det Anne Marit Jacobsen som spilte psykiatriker. Hun kilte meg på overarmen med løfte om mer, men hun var bare en tease, for mer skulle hun ikke gi den luremu…rpussa der. Filmen lukter av «her skal vi samle komikere for EN komiker er haha, men TI av dem er «Au, jeg revner! Jeg er for trang bak» morsomt«. Oh, jeg glemte å nevne at Kåre Conradi var med. Det var han. LØP Å SE!

*Spoilers* *Spoilers* *Spoilers* *Spoilers* *Spoilers*

En øvelses oppgave til slutt:
Skriv et filmmanus som er en komedie om en Nordmann som er over viril og har så mye damer at han må skjule dem fra hverandre. Mannen har lykkes på alle fronter og han er over gjennomsnittet kjekk. Penger ruller inn fra alle hold og snart har han dratt inn dealen om å bli kjendis i Norge også. Så kommer Gud å sier at han må forandre seg, hvis ikke vil han havne i helvete. Send den inn til Norsk Filminstitutt og send avslagpapirene til meg.

Advertisements

About AndyAce83

Norwegian. That is all.

Posted on september 26, 2011, in Klager om Ting and tagged , , , , , . Bookmark the permalink. Legg igjen en kommentar.

Så hva tenker du om dette?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: